Travelt...

Ikke helt lett å følge opp en blogg.....ligger endel på etterskudd. Men det er jo ferie! VI koser oss på stranden i skrivende stund.

Middag og bowling

(Tirsdag 21. desember)

Middag hos naboene våre i over fire år. Almerinda hadde laget god brasiliansk mat, dvs. kylling og storfé, ris og bønner og salat. Mannen i huset hadde kokt noen litt spesielle grønnsaker som heter jiló som ekstra tilbehør. Veldig godt!

Senere på dagen møtte dro Arild og drakk litt kaffe med Tiago, før vi på kvelden dro til en av byens bowlinghaller sammen med Joana, Emerson, Eduardo, Meire og Sidney. To baner og mye lått og løye. Kraftig regn gjorde sitt til at poengtellingen datt ut flere ganger.

Vannland på en mandag

Mandag 20. desember.

Bading, middag og gudstjeneste

(Søndag 18. desember)

Søndagen ble litt roligere om morgenen siden ungene var på telttur. Servitøren på hotellet lurte veldig på hvor disse små søte var blitt av... Vi dro for å hente ungene like etter frokost. Middag klokken 12 hos Joana og Emerson. Greit å være tidlig ute. Men Marie ville så gjerne bade litt...og slik ble det. FInt bassengområde hvor de hadde overnattet. Videre gikk turen til middagsavtalen vår. GOd mat og god stemning. Ungene lekte seg gjennom den ettermiddagen også. På kvelden var det gudstjeneste i det nye kirkebygget. Litt spesielt å være tilbake. Minnene strøymer på så me knapt kan anda...

Sen lørdagskveld på byen...

(Lørdag 18. desember)

Lørdagskvelden hadde vi satt av til å møte Maurizio og Lidia med sine to døtre Gabriela og Sabrina. Sistnevnte hadde vi ikke truffet før, så vi var ganske spente. Ungene fant tonen med en gang og sprang til lekeområdet i restauranten. Godt konsept. Ungene stortrives og de voksne får tid til både mat og prat. Klokken var over elleve da vi omsider brøt opp. Da hadde Camilla, Marie og Daniel allerede blitt enige med seg selv om at de skulle overnatte hos Gariela og Sabrina. I telt! Joda, vi er jo ikke vanskelige, så vi dro sammen til huset til Maurizio og Lidia. Klokka var vel halv ett da vi resterende to voksne av familien Nyvoll dro tilbake til hotellet. Ungene svært fornøyde og trøtte...

En travel dag...

(Fredag 17. desember)

I dag fikk vi virkelig gjort mye på en dag...

Først var vi innom skolen hvor Daniel gikk helt til vi reiste til Norge i 2008. Camilla og Marie har også hatt sine år her. Skolen ligger rett ved huset vårt. Vi traff en av lærerne og fikk en liten omvisning.

Valemar og Neli, et eldre ektepar som bor like ved, fikk vi også tid til å gå innom. Det var de som hadde mange hunder. Camilla, Daniel og Marie kunne godt tenke seg å ta med seg noen hjem til Norge.

Midt i sentrum ligger SESC, et sted med bassenger og andre aktivitetstilbud. Der var vi medlemmer flere år. Vi ordnet nytt medlemskap i går, men fikk mer tid til bading i dag. Ungene stortrives i vann...og de voksne fikk også tid til å slappe litt av ved bassengkanten.

Om kvelden hadde vi avtalt å møtes hos Tiago og Gracielli. Pizza sto på menyen. De har også hund...

Juletefest i Rio Preto

Julete (ikke trykkfeil...) er navnet på Julefesten menigheten i Rio Preto har hatt i flere år. Alle har med seg litt mat og drikke hver og så blir det fest. Te blir servert ved inngangen. Julesanger og utlodning sto på programmet. Det ble vårt første møte med de fleste fra menigheten. Kjekt å treffe folk igjen.

Vi kjører videre til Rio Preto.

(15. desember)

For å rekke julefesten den 16. desember måtte vi dra allerede 15. fra Curitiba. Avreise litt over ni om morgenen. Etter en god frokost tok vi avskjed med Vagner og Priscila og startet på den 700 km lange reisen nordover. En vei vi har kjørt flere ganger før og som både har fine veier og fin natur. Litt over ni timer brukte vi på turen. Et lite stopp for å fylle bensin og spise middag. Ungene greide seg fint. Vel fremme la vi oss inn på et hotell midt i sentrum av Rio Preto. Litt trøtte og svært glade for at reisen gikk så bra og at vi kunne legge oss i gode senger og få oss litt hvile. Men før vi kom så langt fikk vi oss litt mat og tok turen innom strøket hvor vi bodde de 4 og et halvt årene vi var her. Vi overrasket naboene våre og fikk en flott start på oppholdet her. Ungene var også borte hos en annen familie i området som har flere hunder. Daniel ble svært begestret for det!

Vagner fyller 30 år.

(Tirsdag 14. desember)

Bursdager er viktig i både Norge og Brasil. For mange brasilianere er churrasco, eller grillmat som det heter på norsk, en nødvendighet. Det gjelder også for Vagner og hans familie. Selv så jobber han til ni om kvelden, men allerede i åttetiden begynte lukten av grillet kjøtt å gjøre seg gjeldene. I god tid før dette hadde Evy og Priscila laget salat, mens svigerfar Marco forberedte kjøttet. Vanligvis grilles det både kylling og oksekjøtt, foruten kyllinghjerter. Hvor mange gram det beregnes til hver person er ikke helt lett å skjønne seg på, men mye blir det.

Se bilder og videosnutt for bedre å leve seg inn i festen...

Middagsbesøk hos Airton og Claudia

(Tirsdag 14. desember)

For et par år siden hadde vi besøk av ekteparet Airton og Claudia (ja, i Brasil kommer gjerne mannens navn først...). De hadde noen overnattinger hos oss. Sønnen Filipe var også med. Vi hadde ikke avtalt noe besøk denne gang, men vi traff Airton på CPM og han inviterte oss straks til middag. Selvsagt ble det et godt måltid og hyggelige samtaler.

Toaletter og misjonssenter

En viktig fritidsaktivitet for mange brasilianere er å ta turen innom de flotte shoppingsentre som finnes i byer over en viss størrelse. Curitiba har mange slike sentre og vi tok turen innom et av de mest populære. Noe av det nyeste som tilbys er et flott toalett beregnet for tenåringsjenter. Sjekk bildene her: www.parkshoppingbarigui.com.br/oshopping/oshopping_banheiroteen.php
Jaja...Camilla likte seg godt der....

Ellers var vi en tur innom det CPM, misjonssenteret for Missão Zero. Traff kjente og kjøpte noen bøker. Toalettene var vi ikke innom her.

Søndagstur!

Bare så det blir klart for alle: nå er vi kommet frem til søndag 12...

Vi våknet til blå himmel og flott sommervær i Curitiba. En god start på dagens utflukt: "Den grasiøse vei" (Estrada da Graciosa") som går fra Curitiba og ned fjellsidene til havet. Det vil si ikke helt til sjøen, men ikke langt fra. Curitiba ligger på litt under 1000 moh så det blir noen høydemeter. En nydelig tur langs smale og svingete veier midt i jungelaktig natur. Massevis av hortensia og frodig vegetasjon. Lengre nede stoppet vi like ved en elv og benyttet sjansen til å bade. Både voksne og barn storkoste seg.

Videre var vi litt turister i den eldre byen Morretes hvor vi fikk både kjøpt oss litt av hvert i tillegg til den tradisjonelle retten "Barreado". Kjøtt kokt i 24 timer med diverse tilbehør som banan, reker, fisk, salat, ris, majones, chili, frityrstekte bananer med kjøttfyll og mere til.

Bryllupsfest!

Lørdag morgen og tid for de første innkjøp. Vi skulle nemlig bli med på bryllupsfest om kvelden. Ingen vi kjenner, men siden vi kjenner noen som kjenner og vi akkurat nå er på ferie i Brasil blir vi selvsagt invitert med...men da må vi jo ha litt standsmessige klær. Derfor en liten innkjøpsrunde. Finbukse til Arild, kjole til Marie, nye sko til Marie, Camilla og Daniel, skjorte til Daniel og et par grå strømper til Arild. Evy fikk låne en kjole av Priscila. Resultatet ble ikke så verst. Mennene klar til fest!

Litt uvant å være gjester hos noen vi aldri har sett. Festen ble holdt i en fin restaurant med god mat og drikke. Ekteskapsinngåelsen skjedde også der. Daniel sovnet under prestens tale, Camilla sovnet også etter maten, mens Marie holdt ut til siste slutt. Daniel våknet riktignok opp litt senere på kvelden og fikk leke litt i lekestative utenfor restauranten.

Ane e Daniel:

Samba med islett av religiøs forvirring...

Første kveld i Brasil og invitasjon til sambaoppvisning like ved huset til Vagner og Priscila. Hørtes ut som en fin greie. Og det var det forsåvidt også. Men det var allikevel litt uvant med så åpenlys sammenblanding av svært ulike religiøse forestillinger. Her kommer en setning på portugisisk som viser noe av det vi opplevde: "Deus abencoe a todos os pretos velhos e o nosso senhor Jesus Cristo". Det ble sunget om de fleste gudeskikkelser og manifestasjoner fra brasiliansk religiøsitet og det med stor innlevelse. Samtidig som Jesus og Maria ble lovprist. En interessant påminning om den religiøse verden her i Brasil.

Fartsgrenser i Brasil

Joda, det fins fartsgrenser i Brasil. Ikke helt ulike de vi finner på norske veier. Fra 80 til 110 på hovedveiene og ellers mye 60 i byene. Utfordringen er å vite hvor og når det forventes å overholde disse grensene. I lange strekk så jeg skilter med 60 og en tekst som sa elektronisk overvåking. Jeg synes å huske at det betydde stor sjanse for radar. Det var nok ikke de fleste andre sjåførene enige i. De suste forbi i godt over 100.
På brasilianske veier møter vi stadig politiposter langs veien. Da kommer også skilter som viser hvilken fart vi skal passere på. 40 står det der. Jeg prøvde med lite hell å nærme med 50, men 70-80 var nok mer aktuelt. Litt frustrert kunne jeg konstatere ikke er helt på høyden når det gjelder fartskodene langs veiene her i Brasil. På bildet: bananplantasjene passeres i stor fart...

En liten utfordring

Første kveld i Brasil. Leiebilen sto klar og vi satte oss inn. Klokken var allerede blitt ni om kvelden og trøtte var vi. Allikevel var tanken at vi skulle fortsette noen mil sørover mot Curitiba. 5-10 felts fra første stund av var kanskje ikke den beste starten...men det gikk utrolig bra. Vi tok turen langs hovedveiene São Paulo. Mye trafikk og motorsykler som suste forbi både til høyre og til venstre gjorde at vi raskt mintes hvordan storbylivet kan være. Etter et par mil var vi ute på hovedveien til Curitiba. Flott vei og lite trafikk i starten, så vi gasset på. Ungene sovnet raskt og vi voksne tenkte vel at vi skulle holde ut litt til. Hotellet vi hadde tenkt å stoppe ved droppet vi og satset på noe bedre litt senere. Ikke helt lurt skulle det vise seg. Bompenger er jo et kjent begrep også i Norge. Her er det svært lurt å ha kontanter med seg. Vi hadde glemt å ta ut penger på flyplassen, så vi var rett og slett helt uten brasiliansk valuta. Så når vi kom til første bompenger å skulle betale den nette sum av ca. 5 kroner (!) gikk det ikke helt etter planen. Vi måtte kjøre til siden og snakke emd en funksjonær. Hun sa at vi måtte vente på en giro slik at vi kunne betale senere. Det ville nok ta litt tid. Rettere sagt fire timer! Hm...
Klokken var allerede bortimot tolv om natten, så det føltes ikke helt aktuelt... Men Evy kom selvsagt med et godt forslag: å prøve å veksle inn en 5 Euro-lapp i køen av biler. Funksjonæren syntes det hørtes litt merkelig ut, men godtok. Den andre lastebilsjåføren godtok tilbudet om 5 euro for 3 reais. Det skulle holde for to bommer. Vi var på vei!
Senere fant vi også en grei plass å overnatte, men da var klokken halv to.

Reiseruten

Avreise Randaberg torsdag morgen med god hjelp av vår koselige venn Andree. Han hentet oss rett før klokken fem om morgenen for å kunne nå morgenflyet til Amsterdam. Turen videre går til São Paulo og der venter en bil på oss. Overnatting første kveld blir på vei mot Curitiba.
Fredag drar vi til nevnte by hvor Vagner og Priscila bor. Vi blir hos dem til den 15. desember. Da starter vi på 700 km lange turen til byen hvor vi oppholdt oss i over 4 år, São José do Rio Preto. Der blir vi til 24. (ja, julaften). På selveste julaften drar vi til et lite hotell ved kysten, like ved São Sebastião. Ja, litt strandliv på vi jo ha på en slik ferietur! Så er det retur fra São Paulo 30. desember med ankomst Stavanger nyttårsaften.

Endelig tilbake!

For snart to år siden dro hele familien Nyvoll tilbake til Norge etter fire og et halvt år i Brasil. Nå er tiden inne for å ta turen tilbake. Følg oss på bloggen vår!

Hilsen

Daniel, Marie, Daniel, Evy Torunn og Arild