En liten utfordring

Første kveld i Brasil. Leiebilen sto klar og vi satte oss inn. Klokken var allerede blitt ni om kvelden og trøtte var vi. Allikevel var tanken at vi skulle fortsette noen mil sørover mot Curitiba. 5-10 felts fra første stund av var kanskje ikke den beste starten...men det gikk utrolig bra. Vi tok turen langs hovedveiene São Paulo. Mye trafikk og motorsykler som suste forbi både til høyre og til venstre gjorde at vi raskt mintes hvordan storbylivet kan være. Etter et par mil var vi ute på hovedveien til Curitiba. Flott vei og lite trafikk i starten, så vi gasset på. Ungene sovnet raskt og vi voksne tenkte vel at vi skulle holde ut litt til. Hotellet vi hadde tenkt å stoppe ved droppet vi og satset på noe bedre litt senere. Ikke helt lurt skulle det vise seg. Bompenger er jo et kjent begrep også i Norge. Her er det svært lurt å ha kontanter med seg. Vi hadde glemt å ta ut penger på flyplassen, så vi var rett og slett helt uten brasiliansk valuta. Så når vi kom til første bompenger å skulle betale den nette sum av ca. 5 kroner (!) gikk det ikke helt etter planen. Vi måtte kjøre til siden og snakke emd en funksjonær. Hun sa at vi måtte vente på en giro slik at vi kunne betale senere. Det ville nok ta litt tid. Rettere sagt fire timer! Hm...
Klokken var allerede bortimot tolv om natten, så det føltes ikke helt aktuelt... Men Evy kom selvsagt med et godt forslag: å prøve å veksle inn en 5 Euro-lapp i køen av biler. Funksjonæren syntes det hørtes litt merkelig ut, men godtok. Den andre lastebilsjåføren godtok tilbudet om 5 euro for 3 reais. Det skulle holde for to bommer. Vi var på vei!
Senere fant vi også en grei plass å overnatte, men da var klokken halv to.